Elen Portrett Elen

MITT SMYKKESKRIN

Jeg tenkte jeg skulle guide dere gjennom deler av smykkeskrinet mitt. 

Hvorfor? Fordi noen spurte om det, og fordi jeg i det siste har hatt en sterk trang etter å feste store statement-øredobber i ørene. 

Disse får et innlegg for seg selv. De er laget av designer Michael Olestad Nybråten- han er en av de fine menneskene jeg deler kontor med nede på Grønland. 

Michael er stylist og designer – og ganske sikkert en av de flinkeste vårt fagre land har i begge felt akkurat nå. 

Jeg hvinte i lykke da jeg så disse øredobbene – og nå er de mine! 

Michael lager hver og en dobb helt unik og bruker Swarowski-krystaller. Nam! 

Prisen er 1600 kroner, og verdt hver krone, syns jeg. Disse skal gjøre meg glad resten av livet! 

annonse

BALLERINA

Jeg elsker ballerina-sko, men vil helst ikke se ut som en supersøt ballerina med dem. Derfor liker jeg å bruke dem til vide dressbukser, kulotter og mørk denim.

Gønner jeg på med skjørt blir det fort veldig søtnos. Og jeg er jo tøff! (nja).

Genser fra FWSS, kulotter fra Monki (som jeg tydeligvis lever i) og ballerinas fra Bianco.

FØLER VÅREN

Det dukker nå og da opp kampanjebilder i innboksen min, og det er godt å se noe vårlig når jeg for n’te gang har blitt forkjølet denne vinteren.

Elsker dette fra COS, bildene, stemningen og de behagelige klærne. Bildene er tatt i New York av Zoë Ghertner.

OSLO RUNWAY RECAP

Et helt elendig bilde fra Admirs visning, men dette var åpnings-looken og min store favoritt. Kanskje også kolleksjonens mest anvendelige plagg, for kjolene med voldsomme utringninger på rygg og pelskjolene er ikke for folk flest. Admir kjører på, som alltid, og det er en fryd å se visningene hans. Jeg elsket den lille quirky detaljen med misse-bånd hengende fra skuldrene på noen av modellene med ulike politiske referanser skrevet på dem. Avenue presenterte ved å kombinere filmfremvisning med vin i plastglass – digg! Basisklærne er godt laget og i gode kvaliteter.

Tok et bilde utenfor Munch-museet.

Underdelen av antrekket.

Fantastisk kjole fra Anne Karine Thorbjørnsen.

Jeg fikk låne en kåpe av Elisabeth Stray Pedersen, og følte meg ganske fæb. Brukte en skjorte med snøringer under fra Lindex, jeans fra Monki og sneakers fra Adidas.

Elsket dette antrekket fra den lekne kolleksjonen til Christina Ledang. Hun kjørte en utrolig deilig fargepalett, nam. Likte også Holzweiler godt, syns flere av antrekkene hadde edge og den ekstra prikken over i’en.

Jeg var en av bloggerne som var med i Style Lounge på Steen og Strøm. Vi hadde et eget rom i sjette etasje med digge sofaer, frokostservering, racks med deilige klær og hver våre «områder» der vi kunne ha base med kamera, sminke og så videre – fullt utstyrt med selvdiggende bilder av oss sjæl (jepp, kleint, hehe). Det er så luksus å få være med på noe sånt – og jeg er så glad for at jeg får være med på sånt=)

Da er Oslo Runway over for denne gang, og jeg har hatt to helt fantastisk bra dager. Vært på masse visninger, fått henge på egen lounge på Steen & Strøm innimellom showene og vært med blogge-bunchen. Vi har kost oss verre, og det er takket være Steen & Strøm, Oslo Runway, This is PR og sist men ikke minst – de flinke designerne som har vist kolleksjonene sine.

HOS FRISØREN


Før jul var jeg på boblebrunsj på Bølgen & Moi. En kompis sin kompis kom med Maria, og vips – etter et par timer hadde jeg fått meg en ny venninne. Vi bablet i vei, og det gjorde vi også da jeg fikset håret i frisørsalongen hennes, Komité, i Uranienborgveien. 

Hun stripet håret og ga mine slitte tupper en liten stuss, og jeg er så utrolig fornøyd med fargen! Naturlig, men masse ekstra piff. Ah! 

Salongen har verdens diggeste hårprodukter fra Oribe (over er produktene hun brukte i håret mitt), god og rolig atmosfære og viktigst av alt – verdens kuleste frisør som står klar med saksen. 

Og ps. Dette er vel ganske opplagt vennereklame;) 

BILDEDAGBOK FRA COPENHAGEN FASHION WEEK

I ny østergade sto jeg i gata og smilte til verden.

Fine detaljer på Baum und Pferdgartens visning. Navnet mitt i penskrift på By Malene Birger.

Hundetannsmønstrete dress hos By Malene Birger. Rødt og sokkesko hos Munthe (begge deler var overalt i Køben)

Syke støvletter hos Ganni. Nydelig kombo hos Freya Dalsjø, elsker trenchen, buksene og brudeskoene!

Ole, Dole og Doffen på Munthe-visning.

Ganni hadde pyntet med masse hjerter i den store hangaren hvor de hadde visning og kalte kolleksjonen Love Society. Munthe viste i en skatepark, sjukt kul location.

Jeg gikk i slip-in-sko fra Nelly, Guri hadde stripete loafers fra Acne og Nath hadde boots fra Zara.

Begynner å bli en tradisjon at jeg dunker nedpå vodka i Køben, her på Baum-visningen. Og hos Munthe hadde de sjokolader med det Trump-rettede budskapet Pussy grabs back. Og det er jeg helt med på.

Hadde det helt topp i Køben på fashion week. Blir så inspirert, elsker å se kolleksjoner i levende live og oppleve hele oppstusset som er moteuke.

 

God fredag, folkens =)

COPENHAGEN FASHION WEEK

Ankom Køben i går morges, og tilbrakte dagen rundt på visninger med Guri, Nathalie og resten av den norske motegjengen. 

Farta rundt i dette antrekket, verdens fineste trench-frakk fra By Malene Birger (lånt), verdens diggeste genser fra FWSS, verdens diggeste bukse fra Monki og verdens rareste Aladdin-sko fra Acne. Nettingstrømper fra HM. 

Nå er det straks klart for nye visninger! 

BROLANGS

Tuslet litt rundt i nabolaget ved kontoret forleden, og merker jeg begynner å ha levd en stund. For jeg husker den gang da trafikkmaskinen var alt som var ved sjøkanten i Bjørvika, at Operaen ikke var påtenkt engang osv osv. 

Men er fint da – å bo i en by som utvikler seg, som stadig spirer og gror. Elsker Oslo jeg. 

God søndag! 

DELICATESSEN

Onsdag var ELLE-gjengen og jeg på Delicatessen for lunsj. Så hyggelig å henge med gamlegjengen igjen, og Kristin knipsa et bilde av meg utenfor. Er jo ikke akkurat banebrytende greier det her da, men. Men bomberjakken altså, den har jeg blitt glad i. Syns den bryter fint med skjørtene jeg gjerne svinser rundt i, et fint avbrekk til de mer damete kåpene mine:)

God fredag!

Bomber fra H&M x Kenzo, skjørt fra Tôteme, sko fra Vagabond, skjerf/poncho FWSS.

MANNDOMMEN

Illustrasjon hentet fra Jennie Lombardos instagram. Bildet føltes på et vis ganske så passende.

En skikkelig mann, en sånn man vil kjenne, en sånn man vil ha, en sånn man vil være (om man er mann, seff). Være en mann, en MANN med store bokstaver, for det å være mann er og har alltid vært et kvalitetsstempel kun i kraft av selve manndommen. Litt rart det da. For hva er egentlig bare en mann, annet enn et kjønn med kjønnsdeler som dingler i ulik lengde ned mellom beina.

Jeg har flere bra menn i livet mitt; pappa er hel ved, brodern er livvakten min og jeg har kompiser som er ålreite, kule, smarte og hysterisk morsomme.

Jeg kjenner ikke så mange ubra menn. Men jeg har vært borti dem, som ung og voksen.

Ja, dere, den ungdommen. Den gang menn var gutter, og kvinner var jenter. Vi trodde vel vi visste mye, visste bare pittelitt. Jeg var tretten år og gikk bortover Hosleveien på vei hjem fra skolen. Jeg hadde briller, kort bolleklipp på grunn av et feilslått forsøk på å få en trendy Posh spice-hårklipp og et par valpefettkilo som ga meg god isolasjon for kulde, men ingen beskyttelse mot verden. Med andre ord var denne perioden langt fra mitt livs «prime». Jeg var usikker og egentlig ganske redd for alt, alle og ingenting. Mens jeg gikk på grusvei og stier gjennom små skogholt (det er landlig på Hosle) spøy et par smågutter ut alle skjellsord de kunne komme på. De var vel ti år og skreik hore, fitte og kjerring. De var jo så klart ikke menn, bare noen små drittunger som fant en eller annen form for spenning i å lire av seg de kjipeste kvinnebeskrivelsene de kunne komme på. Men i dag er de menn, disse tre små gutta som lo seg skakk av å kalle meg fittekjerring.

I Balders gate på Frogner var det fest da jeg var litt over tjue. En venninnes kompis, som jeg overhodet ikke kjente, sa at jeg ikke burde kle meg sånn som jeg gjorde fordi jeg isåfall burde hatt mye tynnere bein (litt rart, for aldri tenkt på beina mine som særlig brede, kraftige eller feite, men meg om det). Jeg sa «så slemt sagt» til fyren, og gikk på do og gråt. Han var kanskje ikke mann helt ennå, men på god vei. I dag er han mann.

Da jeg bodde i New York hang vi mye på utestedene rundt 10. aveny. En kompis fortalte meg at vennene mine ventet i en bil utenfor utestedet, og at alle skulle på nach. Jeg ble med kompisen til bilen, men der var det ingen. Bare meg og han. Han prøvde seg, jeg sa «nei, jeg vil ikke», men til ingen nytte. Han fortsatte ganske iherdig og det måtte et slags talentløst kickboxing-spark og hyling til før han skjønte tegninga, og lot meg slippe ut av bilen. Han var minst 25 år gammel, og absolutt en mann der han sto i 27. gate og ropte «Jeg veit du egentlig vil» etter meg.

Det finnes flere historier fra livet mitt. De tre jeg nevner her varierer åpenbart i alvorsgrad, og jeg er sårt klar over hvor mye verre det kan være. Men jeg syns ingen av dem er innafor eller blottet for alvor heller.

Alle guttebarn blir gutter, gutter blir menn. En ung gutt kalte meg hore, en gutt på grensen til å bli mann mente han hadde noe med hva jeg gikk kledd i og en mann syntes jeg burde ligge med ham fordi jeg satte meg inn i et kjøretøy jeg trodde vennene mine var i. Jeg har unnskyldt dem mange ganger med diverse forklaringer. Det har sikkert du også ubevisst eller bevisst mens du leste.

Kanskje har du ikke opplevd noe du syns er ugreit, kanskje har du vært i en skjellsettende situasjon som hugger deg i to – til et før og et etter. Jeg føler isåfall så vanvittig med deg. Jeg føler med oss alle – for kvinner flest har opplevd en poengtering av at det å være vårt kjønn er ensbetydende med å være hore, at det er uproblematisk å bruke stygg og frekk kjeft for å få oppmerksomhet eller at kvinners kropp er et leketøy.

Selv har jeg aldri kalt en gutt horebukk eller hestkuk på jævelskap, jeg har aldri sagt noe kjipt til en fyr jeg ikke kjenner for å såre ham, jeg har aldri tatt et godt grep i skrittet på en dude jeg ikke har noen intim relasjon med og jeg har aldri tvunget meg på en mann som ikke ønsker action.

Hvorfor er jeg sånn, og hvorfor er noen av dere sånn som dere er? Er det en naturlighet i å tillate seg hva det skulle være som kommer med kjipe holdninger i ung alder eller er det sleivete oppførsel og brusing med fjæra foran guttegjengen? Makt? Ondskap? Barnslighet? Hjerneskade? Hva er det liksom.

For noen ting som noen av dere gjør gir meg lyst til å marsjere helt til dere endelig forstår at kvinner aldri er som fotballen deres – til å leke med. Andre ganger tenker jeg oppgitt at en marsj ikke fører med seg noe som helst annet enn at man oppnår dagens skrittmål, og at drøyere ting må til. Som en kollektiv hypnose på mannfolka som ikke evner å høre, anerkjenne og respektere oss og det vi sier.

Dere som er sånn, som kaller henne en hore på grunn av påkledning eller en oppfatning om at du har noe med hvor mange hun velger å ligge med, som drar av dongen selv om dere har avtalt å bruke beskyttelse (sak her), som tar bilder av nakne damer uten at de vet det, som ikke klarer forstå at samtykke er den enkleste ting å forstå, som går over streken selv om hun har gjort deg oppmerksom på hvor grensa går, dere er selvfølgelig menn alle sammen, men alt annet enn bra.

Og den manndommen deres – den eksisterer faktisk ikke uten verbet bra foran substantivet mann.